BDS Blogg: Palestina og internasjonal solidaritet, av Lars Gule

BDS Blogg, 1 mai 2019

Forfatter: Lars Gule, Styremedlem BDS Norge

Lars Gule. Fra demonstrasjon i regi av BDS Norge utenfor Nammos hovedkontor på Raufoss.

Lars Gule. Fra demonstrasjon i regi av BDS Norge utenfor Nammos hovedkontor på Raufoss.

1. mai er arbeiderbevegelsens demonstrasjonsdag. Det begynte med kamp for åtte-timers dagen, men det har utviklet seg til også å bli dagen for internasjonal solidaritet. Denne solidariteten har i mange år omfattet støtte til palestinernes kamp for frihet og mot okkupasjon. Slik skal det være også i år og årene framover.

Men solidariteten med Palestina skal ikke begrense seg til 1. mai. Dette er en solidaritet som skal vises på mange måter. BDS Norge lanserer med dette – på 1. mai – en ny blogg på våre hjemmesider. Her skal mange få gi uttrykk for solidaritet med Palestina gjennom hele året. Og BDS-bevegelsen – inkludert BDS Norge – vil føre denne kampen også i hverdagen.

Solidaritet med Palestina handler om informasjon, om å fortelle opinion, politikere og beslutningstakere hva som foregår i Israel og Palestina. Det handler om å levere et underlag for å ta stilling. Slik at stadig flere kan gjøre seg opp en mening og handle – nettopp solidarisk. Kunnskap skal følges av konkrete solidaritetshandlinger.

Å handle solidarisk med palestinerne omfatter boikott, desinvesteringer og sanksjoner. Vi kan alle gjøre bevisste valg når det gjelder de produkter vi kjøper. Derfor skal vi ikke kjøpe varer fra Israel. Ikke for å «sulte ut jødene» som vulgærpropagandaen fra såkalte Israel-venner vil ha det til, men for å legge press på staten Israel. Et økonomisk press som sakte, men sikkert vil bygge seg opp til et press som vil svi. Derfor skal vi avstå fra å kjøpe appelsiner, SodaStream-produkter, vin og annet som er produsert i Israel og de okkuperte områdene.

En boikott av Israel skal også omfatte akademiske aktiviteter og kulturelt samarbeid. Vi sier også nei til å møte Israel i idrettssammenheng. For vi vet at dette er en type press som virker, som påvirker israelere flest. Det er en type press som kan føre til endring av israelske posisjoner.

De færreste vanlige nordmenn har investeringer i Israel som kan des-investeres. Men vi kan alle være med på å kreve at norske selskaper skal trekke seg ut av Israel. Vi kan kreve dette av våre bankforbindelser og av leverandører som er involvert i Israel.

Særlig kan og skal vi kreve at våre penger i Statens pensjonsfond utland – oljefondet – skal trekkes ut av Israel. I dag er nær 20 milliarder norske kroner investert blant annet i israelske verdipapirer og banker. Investeringene i de statlige israelske verdipapirene er et uakseptabelt bidrag til finansieringen av en okkupasjonsstat som er skyldig i mange og langvarige folkerettsbrudd. Flere av de israelske bankene er involvert i finansiering av bosettinger i de okkuperte områdene. Dette er et økonomisk bidrag til daglige krigsforbrytelser. Selvsagt skal oljefondet trekke seg ut av denne typen investeringer!

Heller ikke sanksjoner mot Israel og israelske borgere som er skyldige i krigsforbrytelser, er noe hver av oss kan gjennomføre som enkeltpersoner. Men Norge som stat kan det. Derfor må vi kreve at Norge ikke gir visum til israelske borgere som er bosatt i de okkuperte områdene – Øst-Jerusalem, Vestbredden og Golan-høyden. Dette er personer som hver dag bidrar til Israels krigsforbrytelser.

Dessuten, Israel nekter visum – innreise og opphold – til stadig flere personer som arbeider for palestinernes sak. Bare det å ta til orde for boikott, desinvesteringer og sanksjoner er nok til at man blir avvist. Ikke bare blir man nektet innreise til Israel, men det er Israel som også bestemmer hvem som får reise til Palestina. Og så våger såkalte Israel-venner å si at det som er igjen av Palestina ikke er okkupert. Men det er Israel som har full kontroll over det som kunne blitt en palestinsk stat om Israel hadde vært det minste interessert i en to-stats-løsning.

En slik løsning har Israel sabotert konsekvent siden Oslo-prosessen startet for 25 år siden. Israel har også gått i en stadig mer uforsonlig retning, med orienteringer mot det politiske høyre i sterkere og sterkere grad. Det offisielle norske snakket om forhandlinger har vist seg å være skuebrød, et røykteppe for fortsatt israelsk okkupasjon, undertrykkelse, tortur og tydeligere rasisme og apartheid.

Den palestinske kampen kan ikke vinnes militært. Det er derfor det palestinske sivilsamfunnet kjemper ikkevoldelig og trenger vår solidaritet, den internasjonale solidariteten. Vi er ikke naive, endringene skjer ikke over natten. Kampen har allerede vart lenge og den vil bli langvarig. Vi, BDS Norge og resten av BDS-bevegelsen, krever ikke det umulige. Vi oppfordrer til smart boikott, hvilket innebærer boikott av det som kan boikottes – og når det kan boikottes.

eurovision-3.png

Dette er en bevegelse som må utvikle seg, skritt for skritt. Det handler om å mobilisere – mot Melodi Grand Prix i Tel Aviv, mot israelske varer, mot investeringer i Israel. Men internasjonal solidaritet med Palestina handler også om støtte til Ship to Gaza, om akademisk samarbeid med palestinske universiteter, om samarbeid med det palestinske sivilsamfunnet, om innsamlinger til Norsk Folkehjelps prosjekter i Palestina.

 Den internasjonale solidariteten med Palestina favner vidt. Og slik skal det være til kampen er vunnet!