Lillehammer støtter BDS

Av Jan Petter Hammervold, AP-medlem og styremedlem i Ship To Gaza.

Undertegnede som er Ap-medlem og Mizanur Rahaman fra SV sitter begge i styret for Ship To Gaza Lillehammer, og begge sitter i det lokale kommunestyret. Etter at Tromsø og Trondhjem hadde gjort sine historiske vedtak om ikke å handle med varer produsert på okkupert Palestinsk jord, begynte vi å legge planer for hvordan vi skulle få igjennom tilsvarende vedtak på Lillehammer.

Mizanur begynte å arbeide på en interpellasjon, mye basert på vedtakene fra de to andre byene, mens jeg startet lobbyisme innen eget parti, som er det største og mest dominerende partiet i den lokale politikken. Samtidig tok jeg også kontakt med opposisjonspartiene, men der falt argumentasjonen min på steingrunn, tross at også medlemmer i Høyres kommunestyregruppe var medlemmer i STGL. Vi følte oss langt fra sikre på seier da Mizanur fremmet interpellasjonen på kommunestyrets møte 20.04.2017 som sak 35/17. Ordførerens innstilling lød:

  1. Fra det tidspunkt Utenriksdepartementet har vurdert lovmessigheten av boikott av israelske varer produsert på okkupert område, og under forutsetning av at slik boikott er lovlig, gjelder vedtak i punkt 2 til 4 nedenfor.

  2. Kommunestyret ber rådmannen sørge for at Lillehammer kommune og selskap eid av Lillehammer kommune så langt det er praktisk mulig ikke kjøper israelske varer som kommer fra okkuperte områder i Palestina.

  3. Det skal ikke gis tillatelse til å opprette stands på kommunale tomt/eiendom, for salg og promotering av slike varer.

  4. Lillehammer kommune skal ikke inngå noen form for økonomisk samarbeid med israelske selskap som produserer sine varer i okkuperte områder i Palestina.

Det fulgte en tett og intens debatt der motstanden mot ordførerens innstilling stort sett dreide seg om dette var en kommunal oppgave det var riktig å ta tak i? Dette var internasjonal politikk som ikke hørte hjemme i et kommunestyre, fikk vi høre fra flere. Men det var liten motstand å registrere mot selve prinsippet.

Vedtaket ble omsider gjort med 26 mot 18 stemmer. SV, Rødt, MDG og nesten hele AP stemte for, kun tre Ap-medlemmer stemte imot, hovedsakelig for at de mente dette ikke var en kommunal sak. Frp, Høyre, Krf, V og Sp (minus en stemme for), stemte imot. Etter at UD godkjente lovmessigheten en tid senere, ble vedtaket stående.

Så da vi etter to år skulle vi behandle nytt innkjøpsreglement og utfyllende krav til anskaffelser for Lillehammer kommune stod det i innstillingen til sak 57/19 at:

Lillehammer kommune og selskap eid av Lillehammer kommune skal så langt det er praktisk mulig ikke kjøpe israelske varer som kommer fra okkuperte områder i Palestina. Ved anskaffelser av varer eller tjenester hvor det kan være en aktuell problemstilling at varen eller tjenesten er produsert på okkupert jord, bl.a områder i Palestina skal leverandøren fremlegge dokumentasjon på at varen/tjenesten ikke kommer fra okkupert område.

Forslaget skapte på nytt debatt, argumentasjonen fra to år tilbake ble dratt fram igjen. Og hvorfor skulle dette gjelde bare Palestina og ikke andre okkuperte land, som f.eks Vest-Sahara? Det begynte etterhvert å bli usikkert om vi ville få innstillingen vedtatt. Gruppeleder i Ap formulerte så et kompromissforslag som lød:

Ved anskaffelser av varer eller tjenester hvor det kan være en aktuell problemstilling at varen eller tjenesten er produsert på okkupert jord, bl.a områder i Palestina skal leverandøren fremlegge dokumentasjon på at varen/tjenesten ikke kommer fra okkupert område

Dette fikk tilslutning fra et enstemmig kommunestyre. Enstemmighet mente vi var et viktig poeng som ga mer tyngde til vedtaket. Og for all del: handel med varer/tjenester produsert på okkupert område er like ille uansett hvor det forekommer.

Jan P. Hammervold