BDS Norge: Boikott angår akademia

American Anthropological Association (AAA), en av verdens største antropologiske organisasjoner, stemte 20. november for boikott, desinvesteringer og sanksjoner (BDS) mot Israel. Det innebærer blant annet full akademisk og kulturell boikott. I valget mellom en dialogisk tilnærming til israelsk akademia eller full boikott, gikk AAA inn for et historisk vedtak om full boikott. BDS Norge vil kjempe for tilsvarende vedtak innen norsk akademia, og inviterer norske antropologer og sosiologer, og andre akademikere, til å støtte opp om BDS.

Fra avstemningen i American Anthropological Association

Sammen med en rekke andre akademiske organisasjoner og sammenslutninger i USA og Europa, er AAA en del av en voksende gruppe akademikere som slutter seg til BDS-bevegelsens krav i protest mot Israels omfattende og systematiske angrep på palestinernes rettigheter, og mot israelske akademiske institusjoners medvirkning til disse overgrepene.

I forkant av disse vedtakene er det utført forskningsrapporter, og langvarige interne debatter har fått stor medieoppmerksomhet. Organisasjonene stiller viktige spørsmål om akademisk frihet, og skaper større åpenhet for en informert debatt om Palestina/Israel. Disse diskusjonene berører også en mer overordnet tematikk; nemlig hva det vil si å være kritisk samfunnsforsker i dag.  

Brudd på palestinsk akademisk frihet

Israelske brudd på palestinsk akademisk frihet er omfattende. Ved å nekte innreise- og utreisetillatelse hindrer Israel systematisk internasjonale forskere og studenter tilgang til forskning, undervisning og samarbeid i Palestina, og gjør det svært vanskelig for palestinske akademikere å reise til utlandet. Dette isolerer Palestinske forskningsmiljø, samt undergraver nasjonale og internasjonale samarbeidsavtaler og stipendordninger. De strukturelle hindringene som følger okkupasjonen på palestinsk land skaper daglig problemer for palestinske studenter. De hindres i å ta seg til universitet, fullføre semestre og avlegge eksamener. Israelske universiteter diskriminerer også palestinere med israelsk statsborgerskap. 20 % av Israels befolkning er palestinere, men utgjør bare en svært liten prosent av universitetenes ansatte. Palestinske akademikere straffes for å ytre seg mot Israels diskriminerende politikk, og møter en rekke hindringer i ansettelsesprosesser og karriereutvikling.

Israelske universiteter er også direkte involvert på andre måter. Så langt har ingen israelske universitet fordømt okkupasjon og brudd på palestinernes grunnleggende rettigheter. Praktisk talt alle israelske universiteter driver forsvarsrelatert forskning med bånd til forsvarsdepartementet. Ben Gurion University, Tel Aviv University og Haifa University har eksplisitt uttalt seg til støtte for Gazakrigen sommeren 2014, og ytt finansiell støtte til israelske soldater.

Israel har utført direkte og materiell vold mot skoler og akademiske institusjoner. Israelske universitet har bygget nye campus på okkupert land, og angrepet og krenket palestinske universitet og læresteder. Under Gaza-krigen i 2014 ble 141 skoler bombet, det Islamske Universitetet i Gaza City ble lagt i ruiner, og israelske soldater angrep tre universiteter i Jerusalem og på Vestbredden samme sommer. Siden 2000 har 185 skoler blitt utsatt for granatangrep, og en rekke lærere og studenter er skutt og arrestert.

Akademisk boikott i praksis

Gjennom en boikott kan akademikere på en konkret måte legge press på israelske akademiske institusjoners aktive medvirkning til å opprettholde kolonisering og okkupasjon. Dette er en institusjonell boikott, ikke en individuell, der man avstår fra ethvert formelt samarbeid med israelske universiteter og akademiske institusjoner. En akademisk boikott vil ikke nekte israelske akademikere rett til å delta på konferanser eller tilgang til å publisere hverken i AAAs publikasjoner eller andre tidsskrifter. Akademikere vil heller ikke hindres fra å reise til Israel. For antropologer og sosiologer vil dette helt konkret bety at feltarbeid kan utføres i Israel, og samarbeid med israelske akademikere kan opprettholdes, men ikke formelt gjennom israelske institusjoner. Full boikott betyr også at akademikere ikke underviser eller formelt besøker israelske universitet, akademiske institusjoner eller forskningsinstitutt, og heller ikke deltar på konferanser arrangert eller finansiert av disse. Ingen institusjonelle arrangement tilrettelegges med israelske akademiske institusjoner eller forskningsinstitutt, og man avstår fra å publisere i israelske akademiske tidsskrift sponset av israelske universitet.

Akademisk frihet og dialog - Hvorfor ikke dialog?

AAA stemte i november over to resolusjoner, den ene for full boikott og den andre for dialog. Enkelte argumenter går igjen i diskusjonene for og mot boikott. Motstandere av akademisk boikott argumenterer for at dette er et brudd på akademisk frihet og den frie flyten av ideer, og at effekten av dialog vil være større enn boikott. Akademiske institusjoner tilbyr nettopp et sted der folk med ulike perspektiv/forutsetninger kan praktisere dialogen, hevdes det.  Denne type argumentasjon springer ut fra en liberal diskurs der sameksistens, fred og dialog står sentralt, mens maktdimensjonen er fraværende.

Boikott reiser spørsmålet om akademisk frihet, og hvorvidt det er mulig å skille individer fra institusjoner. Argumentene om at vedtaket hindrer israelsk akademisk frihet, berører ikke sakens egentlige kjerne: Israels systematiske brudd på palestinsk akademisk frihet. Talspersoner for dialog snakker sjelden om disse overgrepene. Akademisk frihet er meningsløst når den fordeles ulikt. Vi må også ha klart for oss hva akademisk frihet innebærer: den tilhører den enkelte akademikers rett til å forske, studere, formidle egen forskning, reise på konferanser og besøke institusjoner. Alle disse rettighetene er systematisk nektet palestinske akademikere og studenter, samtidig som disse rettighetene ivaretas for israelere selv under implementering av BDS' krav.

Faktum er at alt fra den frie akademiske dialogen til bredt støttede og finansierte dialoginitiativ, fra grasrotinitiativ til diplomatiske fredssamtaler, har bidratt til at Israel har kjøpt seg tid til å ekspandere sin imperialistiske politikk. USA og Europa har vært med på å gi landet et skinnhellig ytre ved åpent å støtte, oppmuntre og starte slik dialog. En dialog som ignorerer grove overgrep eller undervurderer krav om fulle rettigheter, fungerer som et alibi for å opprettholde ulikhet. BDS er ikke nødvendigvis en motsats til dialog, men må være basert på en etisk forpliktelse på rettigheter.

Boikott – en etisk forpliktelse

Antropologer som støtter boikott trekker veksler på en lang antropologisk og akademisk tradisjon som er forpliktet å støtte marginaliserte grupper og antikolonial solidaritetskamp mot urettferdighet. Denne støtter seg til ett enkelt, men sterkt argument, her i Edward Saids ord: “The intellectual always has a choice either to side with the weaker, the less well represented, the forgotten or ignored, or to side with the more powerful.”  I valget mellom boikott eller dialog er det for mange akademikere dette som står på spill. Til tross for en lang rekke kvalifikasjoner, rettferdiggjørelser, unnskyldninger og komplekse problemstillinger, handler det til syvende og sist om hvorvidt arbeidet representerer makta eller de marginaliserte. Hvorvidt arbeidet er etisk konsekvent.  Å forholde seg taus i møte med urettferdighet og vold som palestinere er utsatt for under Israels okkupasjon, er å ta parti med overgriperen. 

BDS-bevegelsen springer ut fra det palestinske sivilsamfunnet. Majoriteten av sivile, politiske og religiøse organisasjoner, samt akademikere og palestinere i andre profesjoner ønsker at det internasjonale samfunnet står sammen med dem i deres ikke-voldelige kamp mot israelske overgrep. BDS-bevegelsen viser at palestinere yter motstand mot fordrivelse, marginalisering og fortielse med de små midlene de har til rådighet. BDS kan i hovedsak framstå som en symbolhandling, dog symboler og symbolhandlinger er sentralt i menneskets liv og kan være et redskap til endring, i mange tilfeller indirekte og langsomt.

Mange akademikere er statsborgere i land som beskytter Israel fra å bli stilt til ansvar for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter. En profesjonell forskerrolle basert på «nøytralitet» og «objektivitet» bør ikke overprøve akademikeres ansvar til kritisk å protestere mot myndigheters tolerante holdning til israelsk vold. Støtte til boikott er en ikke-voldelig og prinsipiell måte å uttrykke støtte til de innfødte i Palestina. Der antropologer og andre akademikere beklager utryddelsespolitikken som ble ført mot innfødte i USA, Afrika, Australia og New Zealand, bør det uten tvil også protesteres mot koloniseringen av Palestina og den systematiske fordrivelsen av innfødte palestinere.

Boikott åpner for en større offentlig debatt

Det er en voksende institusjonell og individuell akademisk bevissthet knyttet til BDS. Så langt er AAA den største akademiske organisasjonen som har forpliktet seg til full boikott, og det historiske vedtaket vil bli hørt langt utenfor USA. Akademisk boikott kommuniserer, som annen boikott, effektivt både til israelske, amerikanske og europeiske myndigheter. Samtidig vil dette åpne for en viktig og godt informert offentlige samtale, samt bryte stillheten som over flere tiår har preget akademia om forholdet Israel/Palestina.

Ved å gå inn for full boikott viser antropologer og sosiologer en forpliktelse til å stå opp mot alle former for undertrykkelse. Det er en stemme til en kritisk antropologi og sosiologi som tar parti i arbeidet for sosial rettferdighet. Det er en stemme til anti-kolonial politikk, gjennom solidaritet og samarbeid med de mest undertrykte, marginaliserte og usynliggjorte. Det er på tide at også norske antropologer, sosiologer og andre akademikere forlater dialog-linjen og går sammen om en akademisk boikott av Israel - og dermed blir en del av en voksende, verdensomspennende og solidarisk bevegelse.

Les mer: http://www.jadaliyya.com/pages/index/23094/prominent-anthropologists-explain-why-they-support