Kronikk: Torturstaten Israel | Lars Gule

Publisert i Aftenposten.no 16.05.17

I årevis har vi sett Israels overgrep og brudd på folkeretten, inkludert torturen av barn. Det er nok nå. Derfor er det nødvendig med boikott.

Med stort flertall har LO-kongressen vedtatt å gå inn for å arbeide for en internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel. Begrunnelsen er at dialog og resolusjoner har hatt liten effekt.

Avgjørelsen har imidlertid allerede avstedkommet skarpe reaksjoner. Arbeiderpartiet avviser vedtaket, VG mener LO-kongressen er på ville og farlige veier, mens Aftenposten mener dette er dårlig symbolpolitikk.

Bak disse reaksjonene ligger en forestilling om at Israel er en vanlig stat, at dialog har mulighet til å vinne frem og at det er to likeverdige parter i konflikten som begge er ansvarlige for at de finner en kompromissløsning.

Men disse forestillingene er i beste fall misforstått og demonstrer en alvorlig mangel på innsikt i konflikten. I verste fall er de uttrykk for et ideologisk forsvar for en eksepsjonell og rasistisk stat.

Israel er ingen vanlig stat

At Israel slett ikke er noen vanlig stat, men nettopp en kolonialistisk settlerstat, basert på rasisme som alle slike stater er, viser en rekke hendelser som har sine «jubileumsmarkeringer» nettopp i 2017.

Alle disse hendelsene forteller at staten Israels tilblivelse og historie er mer enn uvanlig turbulent. Likevel er det mange som insisterer på at Israel er en vanlig stat som må behandles som andre stater. Men Israel er en kolonial settlerstat, etablert på palestinernes bekostning og med eksklusive rettigheter for et annet folk.

Tortur av barn

Ikke bare ble de fleste palestinere fordrevet i 1948, men denne staten ble ytterligere utvidet i 1967. Og for å beholde territorier og etno-religiøs dominans, gjennomføres en systematisk diskriminering av palestinerne på mange områder.

I de områdene som ble okkupert for 50 år siden er denne kontrollens apartheid-karakter svært tydelig gjennom segregasjon og egen militær lovgivning for palestinerne – samt særlover for israelske settlere.

Men palestinerne aksepterer ikke okkupasjon, undertrykkelse og apartheid. Derfor gjøres det motstand – på mange måter. Denne motstanden har staten Israel satt seg fore å knuse med mange ulike midler. Ett av midlene er tortur – av barn.

For palestinske barn og ungdom tar også del i protestene. På de måtene de kan, de demonstrerer og de kaster stein. Steinene kastes mot militære kjøretøyer og godt polstrede soldater.

De gjør sjelden skade, men Israel definerer dette som terror. Selv om det ikke er terror når jødisk-israelske barn kaster stein, hverken mot katter i Israel eller palestinere i Hebron, som faktisk kan bli alvorlig skadet.

Barn arresteres jevnlig

Så palestinske barn og ungdommer blir arrestert jevnlig – mellom 600 og 800 i året.

Ofte arresteres de om natten i sine hjem, får påsatt stramme plaststrips og bind for øynene. Foreldrene får ikke vite hvor barna deres føres og får selvsagt ikke være med – selv om vi også snakker om 12- og 13-åringer. Ofte holdes de i forvaring i uker før de får se sine foreldre igjen.

Dette er tortur. Den er systematisk – og kommer i tillegg til den ofte forekommende fysiske og psykiske mishandlingen, som består i brutalitet i form av spark, slag, trusler – altså overfor barn mellom 12 og 18 år.

Noen av barna har fått dommer, andre ikke – og mange av dem får ikke se sine foreldre på uker og måneder.

Dokumenterte overgrep

Jo da, disse overgrepene er godt dokumentert av UNICEF, av israelske, palestinske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Også FNs komité til overvåking av barnekonvensjonen – som Israel har ratifisert uten forbehold og som dermed gjelder i de okkuperte områdene – har kritisert Israel for denne barnemishandlingen. I 2013 uttalte FNs komité for barns rettigheter, gjengitt i The Telegraph:

«The Committee expresses its deepest concern about the reported practice of torture and ill-treatment of Palestinian children arrested, prosecuted and detained by the military and the police, and about the State party’s failure to end these practices in spite of repeated concerns expressed by treaty bodies»

Og videre at palestinske barn er:

«systematically subject to physical and verbal violence, humiliation, painful restraints, hooding of the head and face in a sack, threatened with death, physical violence, and sexual assault against themselves or members of their family, restricted access to toilet, food and water».

Og at:

«These crimes are perpetrated from the time of arrest, during transfer and interrogation, to obtain a confession but also on an arbitrary basis as testified by several Israeli soldiers as well as during pretrial detention»

Fordi det for tiden sitter i alle fall omkring 600 barn i forvaring, er torturen en daglig foreteelse. Andre kilder til dette er: Children in Israeli Military Detention, UNICEF (2013), og Military Court Watch.

Unnskyldes og forsvares

Til tross for disse overgrepene mot barn, en fortsatt okkupasjon etter 50 år, ingen vilje til kompromisser, stadig utbygging av bosettinger og mye mer i strid med folkeretten, er det fortsatt mange som mener Israel er en «vanlig stat» som ikke skal «demoniseres», ikke utsettes for urimelig kritikk, ikke boikottes eller straffes på annen måte.

Disse holdningene er uakseptable. De representerer den groveste unnskyldning og forsvar av en stat som helt systematisk og bevisst krenker menneskeverd og menneskerettigheter, som er en apartheidstat.

Mange som tar avstand fra LO-kongressens vedtak, mener likevel at boikott og sanksjoner, til og med militære intervensjoner, er berettiget mot andre stater som bryter folkeretten. Så Arbeiderpartiet, Høyre med flere er med på sanksjoner mot Russland og andre - og intervensjoner mot blant annet Irak, Libya og Serbia. Dermed er dobbeltmoralen til de som er motstandere av boikott av Israel utstilt som den skjensel den er.

Det er nok nå

Stadig flere – også et klart flertall i LO – er lei dobbeltmoralen. I årevis har vi sett Israels overgrep og brudd på folkeretten, inkludert torturen av barn. Dette er en stat som ignorerer flere FN- og sikkerhetsrådsresolusjoner enn noen annen stat og som hindrer de palestinske flyktningene i å få sin rett. Så det er nok nå. Rett og slett nok! Det er derfor det er nødvendig med boikott, desinvestering og sanksjoner – BDS.

Og vi vet det virker. Det er ikke uten grunn Israel kriminaliserer egne borgere som argumenterer for BDS og vil forby internasjonale BDS-aktivister innreise. Samtidig bruker staten millioner på å motarbeide den internasjonale kampanjen. For BDS er en effektiv og ikkevoldelig måte å legge press på Israel.