OM kunstneren

Jeg kan støtte palestinernes rett til en stat, uten at for den sakens skyld støtte Hamas. På samme måte som jeg støtter israelernes sak, uten at for den sakens skyld støtte en ekspansiv bosetningspolitikk. Jeg lager min kunst for alle som lever på denne planeten og er ikke på noens side og på alles. Dette er min uttalelse og tro. Jeg ønsker dere som hjelper alle som trenger det; lykke til.
— Munch Malo

Munch Malo, eller Hammayu Rashid som er hans riktige navn, har donert to kunsttrykk og fire pins med de kjente Munch-maskene til vårt kunstlotteri. Som introduksjon til kunstneren kan du herunder lese en artikkel fra Østkantliv og se en video litt lenger ned på siden. 

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Bildekunstneren med kunstnernavnet Malo, ellers kjent som Hammayu Rashid (36), fikk mye medieomtale i 2005 da han hevdet i Dagens Næringsliv at det var han som beordret brenningen av Munch-bildene Skrik og Madonna – og at han hadde støpt asken av bildene inn i gipsmasker av Edvard Munchs ansikt.

Uttalelsen skapte voldsomme reaksjoner:
— Kunstneren Malo må straffes for sitt kunst-stunt. Dødsstraffen er jo opphevet i Norge for lenge siden, unntatt i krigstilfeller, men i alle tilfeller burde det tas ut en anmeldelse mot kunstneren, mente Marit Lange, seniorforsker ved Nasjonalmuseet.
— Det Malo holder på med – det er ukunst. Jeg synes det er så usmakelig at jeg blir helt kvalm, sa Marit Lange.
— Dersom Malo snakker sant, at han virkelig har beordret brenningen av maleriene, så risikerer han fengsel i seks år, uttalte advokaten Hjallis Bakke.

I dag sier Malo til Østkantliv at han ble misforstått den gang og at mye kunne vært annerledes dersom de som uttalte seg kritisk til hans utspill hadde vært til stede på den kunstutstillingen på Kunsthøyskolen som var utgangspunktet for ståheien, og der intervjuet med Dagens Næringsliv ble diktert og konstruert av mange medspillere, slik han oppfatter det.

– Men det du er blitt sitert på – at du hadde beordret brenningen og seinere støpte asken inn i masken, er det riktig? Angrer du når du nå ser tilbake på dette?

– Det er riktig at jeg sa dette. Men jeg angrer ingenting. Det handlet ikke om et kunststunt for å fremme min egen karriere, som mange synes å mene, det var ment mer som et skrik fra min side over tyveriet av disse Munch-maleriene – jeg ville sette søkelyset på hva som har verdi i våre liv.

— Dersom bildene virkelig hadde blitt ødelagt av Munch-tyvene ville det vært et helt uutholdelig tap for den norske og globale kulturhistorien, som ville vært svært mye fattigere uten disse bildene. Jeg ønsket at kunstkritikere og andre skal forstå at dette handler om et kunstverk gjennom tid og hvor viktig historien er, sier Malo.

Malo forklarer at noe av bakgrunnen for det som skjedde var all uroen på Kunsthøskolen på den tiden i forbindelse med sammenslåingen av kunststudiene – og han mener også han hadde støtte fra Ståle Stenslie, dekan ved Kunsthøyskolen den gang, som uttalte seg i avisa sammen med Malo.

Malo forteller at han hadde malt sine egne bilder av Madonna og Skrik-bildene, at de på hans oppfordring ble fjernet av en venninne av ham, som brente dem – og at hun ga asken tilbake til Malo som i sin tur støpte asken inn i gipsavstøpningen av Munch-masken.

– En liten del av asken ble også spredt utover gårdsplassen på kunstakademiet, feid opp av Kripos og analysert. Dette førte selvfølgelig til at det som skjedde ble mer troverdig og dramatisk.

 

Premier fra Munch Malo